Poem by Hans Børli

 June Evening

On the steps in the mist-blue evening
we sit in the cool June air.
And all that we see is double,
because it is something we share.

Look – the lake’s shining with scarlet
from the land of the sunsetting sky.
And bright as a piece of old silver
Is the diver’s red-throated cry.

And the bird-cherry’s burning in silence,
Its blossoms alight by the gate.
A breeze makes their white clusters tremble
– as if there is something can’t wait…

Oh, move yourself closer against me,
here by the kitchen door!
We are given a short time together,
then given no more.

-English translations by Louis A. Muinzer.

Junikveld 

Vi sitter i slørblå junikveld 
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grenda brenner så stilt
Av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
–  det er som om noe haster…

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!

Det er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.